hjemmeside7jpg
hjemmeside10
hjemmeside_3
hjemmeside14
hjemmeside13

Pedagogisk grunnsyn

 

Menneskesyn og Læringssyn
Myrer Kanvas-barnehage følger Kanvas sitt pedagogiske grunnsyn:

Menneskesyn
• Barn og voksne er likeverdige.
• Mennesket har iboende muligheter til å utvikle seg selv i samspill med omgivelsene.

Læringssyn
Kanvas’ læringssyn er et sosiokulturelt læringssyn som bygger på at læring skjer gjennom bruk av språk og deltakelse i sosial praksis. Voksne kan ikke overføre sin kunnskap direkte til barn, barn må selv bygge opp sin forståelse ved å være medvirkende og deltagende i egen læringsprosess. I Kanvas skal vi tilby barn inntrykk, opplevelser og begreper som støtter læringsprosessen. Mål for arbeidet i barnehagen rettes mot prosesser som fremmer barns læring.
• Lek er barns viktigste aktivitet. Lekende læring er grunnlag for utforskning og bearbeidelse av inntrykk.
• Lek og vennskap er grunnlag for barns utvikling av sosial kompetanse og et godt utviklet språk.
• Barns nysgjerrighet, interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter.
• Omsorg handler om relasjoner mellom voksne og barn, og barn seg imellom.
• Danning kjennetegnes ved en pedagogisk praksis og en pedagogisk forståelse som utvikles gjennom handling, opplevelse, observasjon og refleksjon.
• Barnehagen som læringsarena kjennetegnes ved lyttende, omsorgsfulle og selvreflekterende voksne, og ved et fysisk miljø som fremmer utvikling.

Tid og rom

Tid:
Vi ønsker å være en motpol til dagens travle samfunn, gjennom å gi barna gode dager preget av god tid og få avbrytelser. Barna skal ha muligheten til å fordype seg i leken og ha færrest mulig avbrytelser. Vi gir derfor barna stor frihet i å forme sin egen hverdag og ta egne initiativ til lek og aktiviteter. Vi ønsker ikke en overorganisert hverdag hvor de voksnes initiativ til aktiviteter dominerer og der klokka er styrende. Det skal være tid til å prate, fortelle historier, tulle og tøyse og reflektere sammen med barna og barna i mellom. Det skal være en god balanse mellom barnas frie lek og voksenstyrte aktiviteter som verksteder, samlingsstunder og rutinesituasjoner. En barnehagehverdag har mange rutiner og praktiske oppgaver som måltider, av og påkledning, skifte bleier, soving, rydde leker og feie gulv, rydde kjøkkenet og lage mat . Vi vil at alle disse rutinesituasjonene skal være preget av ro og godt samvær mellom barn og voksne.

Rom:
Våre rom, både ute og inne, skal inspirere til lek og læring. De skal gi muligheter for fysisk og skapende utfoldelse, nysgjerrighet, intimitet, utforskning, og fordypning. Barna skal ha rom for å leke både på et fysisk og et psykisk plan. Barn skal kunne lukke døren etter seg og kunne leke i fred uten de voksnes kontrollerende blikk.
Rommene skal være oversiktlige, ryddige, estetiske og speile den hverdagen som vi har i barnehagen. Vi ser på rommet som den 3.pedagog som betyr at rommene gir budskaper om hvordan de kan brukes.
rammeplanen kap.1,8 sier at utformingen må ta hensyn til at barn har behov for å danne grupper og at det foregår ulike aktiviteter på samme tid. Tilgjengelige leker og materiell i et oversiktelig miljø skaper grunnlag for barns lek og aktiviteter og for organisering av ulike læringssituasjoner.

Vennskap og lek
Barnehagen legger til rette for barns valg av venner i hverdagen. De voksne skal ha respekt for barnas valg av venner og hvem de ønsker å leke med.
Barn må få gode muligheter både til å velge og variere venner. De voksne skal legge tilrette for at barna kan ha hele huset til disposisjon og finne venner på tvers av avdelinger og alder. Alle voksne har et ansvar for alle barna. Det er vår oppgave å legge forholdene til rette for gode vennskapsrelasjoner mellom barna, som er viktig for barns utvikling av egenverd og tilknytning. For mange regler og rammer kan ofte være et hinder for utvikling av vennskap.
Lek er barnas viktigste samværsform, vennskap mellom barn blir skapt og utviklet gjennom lek. Lek kan også hjelpe barn å forstå verden rundt seg og være en viktig læringsarena.
Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder, språklig og kulturell ulikhet. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. Her legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. På den andre siden kan makt og utestenging i leken hindre vennskap og gode relasjoner.
Vi vil at leken skal ha en framtreden plass i barns liv i vår barnehage. Rammeplanen slår fast at leken har en egenverdi og at den er en vesentlig side ved barnekulturen.. Rammeplanen sier videre at barnehagen skal legge til rette for variert lek som inspirerer til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse. Personalet skal være tilgjengelig, støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek.

Kunsten å omgås hverandre (Sosial kompetanse)

Vi skal bidra til at våre barn er sosialt flyvedyktige når de begynner på skolen. Barn må ha tilstrekkelig selvfølelse og kunne fungere i en gruppe for å kunne mestre skolens krav og forventinger. Barnehagen er en del av det livslange læringsforløpet fordi grunnlaget for all læring legges her. Derfor vektlegger vi sosial kompetanse høyt. Vi velger imidlertid å kalle det kunsten å omgåes hverandre fordi det ikke bare dreier seg om innlærte ferdigheter, men det har også en følelsesmessig, etisk dimensjon. Våre mål om kunsten å omgåes hverandre kan bare nåes ved at personalet selv innehar denne kompetansen og kan utføre den i praksis. Derfor skal dagene være fylte med varme og interesse, humor og engasjement på et etisk høyt nivå

Vi jobber på to plan: Formell og uformell læringsarena.
Formell: Vi har samlingsstund en dag i uka med fokus på sosial kompetanse. Samlingsstundene baseres på Kari Lamers metodikk, Jesper Juuls tanker og noe fra programmet Steg for Steg og tar opp tema som er relevant i barnegruppa. Barna er aktive i rollespill, filosofering og diskusjoner. Slik blir begreper om sosial kompetanse ( som inkludering, kompromisse, vente på tur,) en del av barnas vokabular som de kan benytte i hverdagen. Vi gjennomgår alle følelsene og snakker om at alle følelser er like viktige og akseptable.
Uformell: Den viktigste læringen skjer i hverdagen i her-og-nå-situasjoner og det er viktig at personalet er tilstede nede på gulvet med barna. Vi har jobbet spesielt med språk og konflikthåndtering. Målet er at ingen barn skal tape ansikt i konflikt og at den voksne har ansvaret for å skape en vinn-vinn-situasjon og ikke, for eksempel, en kjeft-trøst-situasjon.
Dette resulterer i at vi har velfungerende barnegrupper. Barna tar hensyn til hverandre og er selvstendige. De lærer å ta egne valg og tør å hevde seg.

Barns medvirkning

Barns medvirkning er mer grunnleggende enn medbestemmelse. Medvirkning skal gi barna en følelse av verdi og en opplevelse av å tilhøre et fellesskap. Medvirkning ligger i relasjonene barn imellom og mellom barn og voksne. Dette henger sammen med tid og rom til lek og utfoldelse. Personalets holdninger og organisering av hverdagen er av avgjørende betydning for å gi barna reel medvirkning.
FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barns meninger skal tillegges vekt. Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. De yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. Barns følelsesmessige uttrykk skal bli tatt på alvor. Barn må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger, og møte anerkjennelse for sine uttrykk. Der hvor barns selvfølelse krenkes, ligger kimen til hensynsløshet, mobbing og manglende empati.

De voksne har ansvaret for kvaliteten på relasjonen mellom barn og voksne. Det innebærer at de må være tydelige ledere, samtidig vise respekt, være lyttende og empatisk overfor barna. Vi er også spesielt oppmerksom på våre aller minste som ikke har språk. Personalet lytter ekstra på de minstes lyder og kropps-språk for å forstå dem best mulig. Barna skal oppleve at de har egenverdi og kontroll over eget liv.

Relasjoner med barn
Det aller viktigste elementet for en god barnehage er kvaliteten av personalets relasjoner med barna. Å møte barn på en likeverdig måte, og vise genuin interesse og empati bygger grunnlaget for empatiske og interesserte barn, men har også først og fremst en egenverdi. Det er aldri barnet som er vanskelig, det er barnet som har det vanskelig, og det er personalets og foreldrenes oppgave i samarbeid å finne ut av hvordan man kan hjelpe barnet å løse det vanskelige.

I møter med barn skal lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill være tilstede. Dette er elementer som Rammeplanen definerer som en omsorgsfull relasjon. Vårt fokus ligger på den voksnes holdninger ovenfor barnet som mottar omsorg. Når barn opplever at de voksne tråkker over deres grenser markerer de seg ved for eksempel å begynne å gråte. Utfordringen for personalet blir å respektere barnets følelser og ikke angripe reaksjonen eller markeringen.
Kjærligheten som barna skal få i barnehagen skal være betingelsesløs.Barn skal oppleve å møte voksne som er primært opptatt av å møte deres behov. Barna skal bli sett, hørt og respekter på en empatisk og anerkjennende måte.
Barn trenger ikke perfekte voksne, men de trenger voksne som tør å vise hvem de er. Voksne som er gode på å være seg selv, som er autentiske, som er forutsigbare. Voksne som tør å være åpne og ærlige om sine tanker og følelser, og som tar ansvaret for seg selv og som tillater barnet å være der det er.
I Myrer er vi opptatt av å møte barn på en likeverdig, men ikke likestilt måte slik Herdis Palsdottir skriver om i “Relasjoner med barn”. Likeverdighet handler om å ha respekt for ulikheter. Det betyr at vi er ikke like, men du er like mye verdt. Jeg er meg og du er deg. Jeg føler og tenker som jeg gjør, og du har lov til å tenke og føle som du gjør.
Vi har noen retningslinjer for å møte barn på en likeverdig, men ikke likestilt måte:
Vi ser og anerkjenner barna som de er og møter dem der
Vi er tydelige og tar personlig ansvar på en likeverdig måte
Vi er aktivt lyttende og forsøker etter beste evne å forstå barnet
Vi tar det voksne ansvaret og lar barna få være barn

Det handler om å bygge opp fruktbare og nære relasjoner mellom barn og voksne som ikke preges av for mye kortsiktige løsninger

Et av våre viktige fokusområeder for vår barnehage er tatt fra boken «kjeft mindre» av Erik Sigsegaard. vi mener det er utrolig viktig for barn at vi er en barnehage hvor det kjeftes lite. Kjeft kan muligens ha en kortsiktig virkning på lydighet der og da, men har ingen langvarig positiv effekt. Gjentatt offentlig kjefting på barn kan ha skadelig langtidsvirkninger. Barn kan få dårligere selvfølelse, bli usikre på seg selv og bli mistrosike.

Likestilling/kjønnsrettferdighet

Fra Rammeplanen:
«Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter»
Vi jobber med likestilling på to plan. På ett plan jobber vi i forhold til menn i barnehageyrket. Vi mener at en likestilt barnehage er et bedre tilbud til barna fordi menn og kvinner har bedre muligheter for å forstå gutter og jenter. Derfor må vi bidra til at menn får en yrkesforankring til barnehageyrket og at det blir flere menn i barnehagene. Når menn jobber i barnehager bringer de ofte inn andre aktiviteter og gjøremål som kan utfordre den mer etablerte kvinnekulturen. Vi mener det også er behov for menn i barnehagene fordi menn er fraværende i mange barns oppvekst. Barn trenger nærkontakt med menn.

På det andre planet jobber vi med en likestilt pedagogikk; vi jobber med vår pedagogiske praksis i forhold til kjønnsrettferdighet, det vil si å gi gutter og jenter like muligheter. Dette fordrer en bevissthet om egne fastlåste blikk eller formeninger om hvordan gutter og jenter er og skal være og en refleksjon omkring egen praksis og væremåte.

Pedagogisk dokumentasjon

All aktivitet i barnehagen skjer i en sammenheng og handler alltid om barns læring,
utvikling og vekst. En av de ansattes oppgaver er å se barns læring og utvikling, men også
deres strategier – altså hvordan barn lærer.
Vi vil bruke pedagogisk dokumentasjon for å dokumentere barnas utvikling, læring og
hverdag i barnehagen. Gjennom dette arbeidet får vi et bedre innblikk i hva som rører seg
i barnegruppa og hvordan det enkelte barn utvikler seg. Dette hjelper oss til å gi barna den
oppfølgingen de trenger

• Vi ønsker å utvikle en god måte å dokumentere det pedagogiske arbeidet i barnehagen.
• Vi skal dokumentere barnas utvikling og læring
• Vi skal dokumentere prosesser og arbeidsmetoder i barnehagen
• Vi skal bruke dokumentasjon til refleksjon og videreutvikling av egen praksis
• Hvert barn har sin egen perm i barnehagen. Her samler vi tegninger, bilder og tekst fra barnehagetiden. Denne permen får barna med seg hjem når de slutter i barnehagen

Kosthold

Et sunt og godt kosthold fra barna er små, er viktig for trivsel, vekst og utvikling.
Rammeplanen sier at barnehagen skal bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kosthold, hygiene, aktivitet og hvile.

Myrer følger Helsedirektoratet sine retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Barnehagen vil

1. Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat

2. Sette av god tid til hvert måltid, minimum 30 minutter til å spise, slik at barna får i seg tilstrekkelig med mat

3. Legge til rette for å kunne spise frokost for de barna som ikke har spist frokost hjemme

4. Ha maksimum 3 timer mellom hvert måltid. Noen barn, særlig de yngste, kan ha behov for å spise oftere

5. Legge til rette for at de voksne tar aktivt del i måltidet og spiser sammen med barna

6. Legge til rette for et godt fungerende og trivelig spisemiljø

7. Sørge for god hygiene før og under måltidene og ved oppbevaring og tilberedning av mat

8. Ivareta måltidenes pedagogiske funksjon

9. Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser

10. Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper:
Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc.
Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær
Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc.

11. Plantemargarin og olje bør velges framfor smør og smørblandede margarintyper

12. Drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk

13. Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til måltidene

14. Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås

15. De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke

Vi har ansatt en kokk, Pietro Di Paola, 1 dag i uka. Han lager varm mat for 2 dager

Bevegelse

Vi benytter oss av nærmiljøet for utfoldelse og fysiske utfordringer. Barna skal få gode
erfaringer med friluftsliv til ulike årstider. Alle barna drar på tur en dag i uka.
Rammeplanen sier at: gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna

* får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring
* skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer
* videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet
* får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider
* utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen
* utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige
får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold.

Språk

Rammeplanen sier at tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Språk og kommunikasjon handler om å gjøre seg forstått og å forstå andre. Sammen med
utvikling av sosiale ferdigheter, kalles dette barnets ”basiskompetanse”, og er essensen i
det pedagogiske innholdet i barnehagen. Personalet i Myrer vil derfor rette oppmerksomheten mot at barnehagen skal ha et godt læringsmiljø for språklig utvikling.

“Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna

– lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne
– videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd
– bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær
– får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping
– lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver
– blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m.”
– Tid til lek er viktig for språkutviklingen

Kurs

Vi har «kurs for barn» i flere perioder i løpet av året. Kurs kan være rundt tema: Dans/bevegelse, barnas restaurant, insekt/dyre kurs, foto, drama/eventyr, kreativt verksted, vannlek, forfatterspirer, turn…
Barna får i samarbeid med foreldre sette opp ønsker for kursene som er satt opp. Tema på kursene blir satt opp av de ansatte og skal ha utgangspunkt i barn og ansatte sine intersser. Vi tror at formidlingsevnene blir bedre når de ansatte har kurs i temaer som de selv «brenner» for. Men kursene skal også være inspirert av de 7 fagområdene i Rammeplanen:

  • Kommunikasjon, språk og tekst
  • Antall, rom og form
  • Natur, miljø og teknikk
  • Kropp, bevegelse og helse
  • Kunst, kultur og kreativitet
  • Nærmiljø og samfunn
  • Etikk, relgion og filosofi

Overgang barnehage og skole
I Rammeplan for barnehager og læreplan for grunnskolen blir det lagt vekt på begrepet ”Livslang læring”. Barnehage og skole er en del av utdanningssystemet og har stor innvirkning på barns grunnleggende holdning til læring. Et tett samarbeid mellom barnehage og skole er derfor nødvendig.
Barn i overgangsprosesser kan være sårbare. Målet er ikke å fjerne disse overgangene, men å legge til rette for at barnet mestrer overgangene, og kommer styrket gjennom dem.

Veilederen fra kunnskapsdepartementet som går på tema ”Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole” anbefaler disse punktene for overgangen:

• Barnehagetiden avsluttes på en god måte og skolen og AKS forbereder seg på å ta imot barnet.
• Barnet blir kjent med skolen i god tid før første skoledag.
• Det er sammenheng og progresjon i læringsinnholdet i barnehage og skole.
• Foreldre godkjenner informasjonsoverføring fra barnehage til skole og har mulighet for aktiv medvirkning i denne.
• Pedagoger i barnehage og lærere i skole har felles møteplasser for forventningsavklaringer, kompetanseutvikling og felles planlegging.
• Kommunen initierer, planlegger, kontrollerer og følger opp samarbeidstiltak gjennom overordnede planer. Planene bør inkludere både kommunale og private barnehager og skoler.
• Barnehage- og skoleeier har det overordnede ansvaret for å legge til rette for samarbeid.

Det er opp til hver enkelt barnehage og skole hvordan overgangen blir. Myrer har laget en egen plan for overgangen mellom barnehage og skole
I planen fremkommer noen av ferdighetene og kunnskapen vi ønsker at barna skal tilegne seg i barnehagen før skolestart. Ettersom barn både utvikler seg forskjellig og har individuelle ferdigheter og utfordringer er det ikke nødvendigvis slik at alle barn når disse målene. Derfor er det viktig med et åpent og godt samarbeid mellom barnehagen og hjemmet slik at vi sammen finner ut av hva det bør fokuseres på både i barnehagen og hjemme.

IKT

Vi bruker digitale verktøy som en del av vårt pedagogiske materiale. Det vil si at barna kan bruke utstyr som nettbrett, video og projektor. Dette er i tråd med rammeplanens fagområde natur, miljø og teknikk, (barn skal erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagen)
Vi er også aktiv brukere av tjenesten MyKid: www.mykid.no

Evaluering og vurdering

Barnehagen utfører kvalitetsvurderinger av sitt arbeid.  Vi har også bruker og medarbeiderundersøkelser.

Rammeplanen sier: “Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Barnehagen som organisasjon bærer på tradisjoner, sammensatt kompetanse, innforståtthet og taus kunnskap som er viktig å sette ord på og reflektere over for å legge grunnlaget for videre kvalitetsutvikling”